I Kenya er det en stor skam å ha et døvt barn og mange tror det er en straff for noe forfedrene har gjort. Mange av disse barna er nesten usynlige, fordi de blir gjemt og ofte stengt inne. Les gjerne om alle de små miraklene annet sted på hjemmesiden og som har fått fram smilet og glimtet i øynene på de døve barna vi har støttet så langt.

Å være Deaf Aid venn koster kr 180,- pr mnd. Støtten du gir, går til å finansiere oppgaver der Deaf Aid anser at behovet er størst. Det kan bl.a. være å gi døve barn skoleuniform, sko, mat, medisiner og ikke minst skolegang og kunnskap for å nevne noe. Det er vanskelig å trekke fram hva som er viktigst for disse barna, for mange er det faktisk mat. Det at de får mat hver dag på den skolen de går på, er kanskje den eneste maten de får. Gjennom god mat blir også helsen bedre og barna blir mer motstandsdyktige mot sykdommer.

Deaf Aid gir forskjellige former for støtte til over 200 døve barn og unge i Kenya og med deg som Deaf Aid venn kan vi hjelpe enda flere. Støtten fra deg blir godt utnyttet og du vil motta rapporter og nyheter, og dermed følge barna på nært hold.  

JA, jeg vil bli Deaf Aid venn  

Man skulle ikke tro det var den samme jenta!

I midten av januar i år kom 10-årige Lavender stille og sjenert for første gang til Det grønne huset. Hun kommer fra et veldig fattig hjem og hadde aldri vært på skole før. ikke hadde hun møtt andre døve heller og tegnspråk var helt ukjent. Hun kunne ikke kommunisere med noen og hadde bare vær hjemme, for det meste innendørs.

I dag er hun ikke til å kjenne igjen. Jenta sprudler! Den ektreme forvandlingen har bare tatt noen få uker.  Før var hun sulten, veldig sulten. I dag får hun nok næringsrik mat hver dag i Det grønne huset og helsen hennes er mye bedre.  I dag har Lavender flere venner der og hun smiler ofte. Hun blir flinkere i tegnspråk for hver dag.

Lavender er aktiv i timene og rekker ofte opp hånda. Sakte, men sikkert lærer hun å skrive, lese og regne. hun har allerede vært igjennom sin første eksamen.

Moren er overrasket over datterens fremgang og trodde faktisk at Lavender var dum og ikke kunne lære noe som helst. I dag er moren stolt av datteren sin! 

Hver dag blir Lavender hentet av skolebilen, med Tom som sjåfør, i Kawangwareslummen og om ettermiddag en kjørt tilbake igjen. Blid og fornøyd vinker Lavender farvel til Tom og de andre barna i bilen der hun går den siste biten helt alene med skolesekken på ryggen. Det er nesten ikke til å tro.

20. mars 09 hadde Barne- og ungdomsgruppa på Betel, Nesbyen cafè, utlodning og salg av egenprudserte ting til inntekt for Deaf Aid. Alle ungdommene hadde forberedt dette i lang tid og det kom masse folk. Stemningen var god og kaker og  vafler gikk unna.

Denne Barne- og ungdomsgruppa er også Deaf Aid Venn og støtter på den måten barna i Kenya hele året ,i tillegg til denne spesielle dagen.

Når kvelden var over viste opptellingen hele kr. 4.800. Tusen, tusen takk til alle sammen.

Se flere bilder fra arrangementet under "Les mer".

27.03.2009   Hurra for Rose!

Hver år  konkurerer døveskolene i Kenya om hvem som har de beste elevene i sport. De beste fra hver skole får igjen konkurere med hverandre i en hel uke. Konkuransen er hard og det er en stor opplevelse for de som får reise til det felles sportsarrangementet. Rose er spesielt flink til å løpe fort, veldig fort. Selvfølgelig er sporten satt i høysetet, men det sosiale er like viktig. Det å få reise til en helt annen kant av landet og å møte mange nye døve venner, det er noe som setter spor hos alle barna som får være med. Dene gangen reiser de til det sentrale Kenya.

Hvem tror du ble plukket ut som en av de aller beste på døveskolen i Kitui? Jo, det var Rose!

Rose som var så skoleflink etter knapt et år i Det grønne huset at hun hoppet over første klasse.  Den samme Rose som var familiens store skam og som nå er deres store stolthet.

Lykke til i de videre konkuransene Rose!

12.02.2009   10 år gamle Lavender smiler sjenert når hun blir stillt opp mot veggen til Det grønne huset for å bli tatt bilde av. Det var det ingen som hadde gjort før! I grunnen var det ingen som hadde brydd seg så mye om den lille jenta. Og ikke forsto hun så mye av det som skjedde den dagen moren tok henne med til Det grønne huset for første gang.

Familien til Lavender er blandt de fattigste av de fattige og foreldrene får bare noen små jobber av og til. De bor i en slum et godt stykke fra Kibera og stedet de bor i er lite og i veldig dårlig forfattning. Foreldrene klarer ikke å skaffe til veie det mest nødvendige, så de manger det aller meste - mat, klær og sko. 

Første dagen Lavender kom til Det grønne huset var hun dårlig kledd og kom uten sko. Dessuten var hun veldig sulten og tørst. For Lavender og moren var den første skoledagen som et uvirkelig eventyr. Tenk at noen ville gi Lavender mat hver dag og helt ny flott skoleuniform og nye sko. Nye sko hadde hun aldri hatt før. Moren var utrolig takknemlig. 

Lavender har aldri vært på en skole før, selv om hun er 10 år. Foreldrene visste ikke at det fantes skoler for døve barn og om de hadde visst det, hadde de ikke hatt penger til at hun kunne benyttet tilbudet. 

Det er en stor utfordring for Lavender å gå på skolen og det er mye hun må lære. Hun kan ingen tegn og må lære tegnspråk helt fra bunnen av. Lærerne forsøker så godt de kan å lære henne å ta av seg skoene før hun går inn, bruke vannklosettet på riktig måte, vaske hender, pusse tenner osv. Det er mye nytt for Lavender og hun lærer litt etter litt og hun vil stadig gjøre fremskritt. Dette er bare starten på hennes nye liv. Lykke til Lavender.

Lørdag 24. januar solgte de to venninnene Oda Nathalie snart 11 år og Karen 8,5 år leker og vafler til inntekt for Deaf Aid og barna i Kenya. De fikk inn kr. 363,50. Tusen takk skal dere ha for det flotte initiativet. 

27.01.09   Matto er bare 10 år gammel, men har en forhistorie så uvirkelig og fjern fra vår hverdag at det er vanskelig å sette seg inn i hva han har opplevd. I dag er han elev i Det grønne huset i Kiberaslummen, men det har han bare vært i to uker. Disse to ukene har forandret livet hans, les hans utrolige historie.

10.01.09   Tolken Siw Eriksen er supertøff.

Før jul reiste hun med mann, to barn og svigerforeldre til Kenya for å være volontør i Deaf Aid. Nå er storfamilien ferdig med en opplevelsesrik ferie og svigerforeldrene er trygt tilbake i Norge. Siw jobber med tolkeutdannelsen, mens mann og de to mindreårige barna er i Det grønne huset. Siw skal også dit etter hvert. De bor i Deaf Aid sin volontørleilighet. Bildene viser den enorme haugen med bagasje de hadde med til Kenya. Det aller meste var flotte klær og leker hun hadde samlet inn etter en fin artikkel i Nordstrand Blad.

28.12.08   For andre året på rad har 2. klasse på Geilo skole omvendt advent. I stedet for å få gaver i adventstiden har hver elev med seg en gave som går til barna i Det grønne huset. Marit B. Kolstadbråten var på besøk og viste bilder og fortalte om hvordan barna i Kiberaslummen i Nairobi har det. Barna fulgte konsentrert med og spørsmålene kom tett. Denne gangen hadde Marit også med seg mange spennende ting fra Kenya som barna fikk se, kjenne og lukte på, noe som var utrolig spennende. Barna hadde også hatt en førjulskonsert hvor inntektene gikke til Deaf Aid. Julegavene fra barna vil bli tatt med til Kenya ved første anledning og delt ut til barna der. Bildene viser Marit på besøk på Geilo i desember 08 utdeling av gaver og tegninger i Det grønne huset juli 08. Stor takk til lærere, elever og foreldre på Geilo.

27.12.080   Litt før jul kom en mor til et av barna i Det grønne huset til en av våre ansatte og fortalte at hun hadde vært plaget av sykdom den siste tiden og til slutt hadde hun testet seg for HIV/AIDS og prøven var positiv. Det samme var mannen hennes. Begge levde nå med AIDS. Hun hadde konstant hodepine i tillegg til andre plager og var ikke i stand til å forsøke å hjelpe til med familieøkonomien som før. Mannen eide en generator som han leide ut til folk som trengte strøm på byggeplasser osv., men den var blitt stjålet, så nå var han også uten jobb. Begge var syke og svake og det var og er vanskelig for dem å skaffe mat til familien.

Torsdag 18. desember satte God morgen Norge forkus på Deaf Aid. Se innslaget her: God morgen Norge   Klikk på God morgen Norge 18. desember og deretter klikker du på Deaf Aid. 

201208   Hallingdal består av seks kommuner, Flå, Nesbyen, Hemsedal, Gol, Ål og Hol. Hallingene har hele tiden vært aktive støttespillere for Deaf Aid, Hallingdals eneste bistandsorganisasjon. Nå støtter også alle seks ordførerne i Hallingdal opp om Deaf Aid ved å være Deaf Aid Venner. Tusen takk til dere.

Vi oppfordrer alle andre til å gjøre som ordførerne og å bli Deaf Aid Venner.

20.12.08   Lærerne i Det grønne huset gjør en fantastisk jobb og nå er syv nye barn uteksaminert. I Kenya er det vanlig at selv små barn må gjennom eksamen i slutten av hver termin. Barna lærer fort at det blir stillt krav til dem, de blir oppmuntret til å jobbe hardt og til å bli flinkest i klassen. Konkuranseaspektet er stort og eksamen er en alvorlig hendelse. Før jul er den viktigste eksamen, da blir det bestemt om barna kan gå videre eller om de må gå om igjen et år.

For andre gang i historien er barn fra Det grønne huset klare for å begynne på skolen i januar. Dette er også enestående i Kenya at døve barn har grunnleggende kunnskap og tegnspråk før de begynner på skolen. Vi er så utrolig stolte av disse flotte ungene.

Deaf Aid jobber nå med å finne plass for disse barna på forskjellige døveskoler. 

Bildet viser de syv barna sammen med Patrick som er lærer i Det grønne huset.

06.12.08   Mens villige damer stillte opp på kakelotteriet Deaf Aid hadde på Ålingen Kjøpesenter (Ål i Hallingdal), stillte ivrige Rotarymedlemmer opp for å verve flere Deaf Aid Venner. Tusen takk til de som gjorde en innsats for Deaf Aid og en stor takk til alle som kjøpte lodd og som ble Deaf Aid Venner.

Deaf Aid ønsker seg flere, det vil si mange nye Deaf Aid Venner slik at vi kan åpne flere nye dagsentere slik som Det grønne huset i Kiberaslummen i Nairobi. Behovene er mange, både i Kenya, Tanzania og i Vest Afrika. 

Fredag 24 oktober var en ekstra travel dag for alle på Aulerød Førskole for hørselshemmede. Da hadde de forberedt seg i lang tid og åpnet dørene for naboer, foreldre, besteforeldre, søsken og andre familiemedlemmer på FN-dagen.

23.11.08   To døve barn i Kiberaslummen - to forskjellige familier og to forskjellige hjem. Begge disse barna, to gutter, er nye i Det grønne huset. Begge familiene og spesiellt mødrene er utrolig takknemlige til Deaf Aid. Uten Deaf Aid og Det grønne huset ville disse to barna ikke hatt noe tilbud og ingen framtid. 

05.11.08   Barack Obama, USA sin nye president, har kenyansk far og det gjør kenyanerne utrolig stolte. I dagens nettutgave av avisen Daily Nation refereres det til hvordan seieren feires med sang og dans. President Kibaki har erklært torsdag som en offentlig fridag for å markere det historiske valget av Obama til leder av verdens mektigste kontor. 

Feiringen skjer i Kiberaslummen, på bestemorens hjemsted, ja i hele Kenya og gleden ville ingen ende ta på Kenyatta International Conference Senter hvor valget ble fulgt direkte via store skjermer. President Kibaki sier at denne seieren også er viktig for Kenya og hele landet er full av stolthet over hans suksess. 

Les mer på denne lenken:http://www.nation.co.ke/InDepth/AmericaVotes/-/464300/487378/-/nxol7xz/-/index.html

23.10.08   Dagen begynte som alle andre dager for flere døve barn i Kiberaslummen. De var på skolen rett utenfor slummen en helt vanlig skoledag, men så kom Shiroh fra Deaf Aid på besøk. Og med ett var dagen blitt en helt annen. Shiroh hadde med seg nye sko og skoleuniformer til de av barna som trengte det mest.

Se på denne vesle jenta her som har fått på seg nye sko og den nye skoleuniformen. Er hun ikke  flott?    

Til vanlig går hun så usynig som mulig på veien hjem og håper at hun får gå i fred, men ikke i dag. Gleden og stoltheten er umulig å skjule. Tenk dere hvor lett skoleveien hjem denne dagen var. Blikket hennes var helt sikkert vendt ned mot skoene, hun måtte jo være forsiktig så de ikke ble så tilgrisete. - og det er ikke så lett i slummen Tenk å få være den alle kastet et beundrende blikk på, ihvertfall denne dagen. Alle kunne jo se de nye skoene som skinte opp så blanke og fine. Og for ikke å snakke om den nye rene, hele og fine skoleuniformen.

18.10.08   Hvem kan tro at disse glade barna kommer fra de tristeste hjem du kan tenke deg? Når jeg fikk disse bildene i går, må jeg innrømme at jeg ble rørt til tårer. Jeg kan ikke la være å se slummen for mitt indre øye, hvor disse barna kommer fra og hvor de skal etter endt dag i Det grønne huset. Tiden disse barna har i Det grønne huset, er noe av det beste som har hendt dem. Likevel må det være så uendelig godt å få komme ut av slummen og oppleve noe nytt, annerledes og ikke minst morsomt. Det fortjener virkelig disse barna. Her får de være barn, slik barn skal ha det, - i noen timer. Er de ikke herlige?

Deaf Aid forsøker så godt vi kan for å finne litt ekstra penger av og til, slik at disse barna kan komme ut på en liten tur. Bildene er fra et besøk på Agriculture Trade Faire i Nairobi. Se flere bilder ved å klikke på "Les mer ..."

14.10.08   Døves Kulturdager var i år i Stavanger 10. - 12. oktober og Deaf Aid var der med stand. Over 400 var påmeldt og deltakerne fikk ikke bare med seg mye variert teater, men også det sosiale var viktig. Deaf Aid hadde stand hvor vi bl.a. solgte vesker, smykker og skjerf fra Kenya. Interessen var stor og spørsmålene mange om arbeidet vårt i Kenya og særlig fikk Ellen Østrem og Sigrid Hjørungnes mange spørsmål om hvordan det er å være volontør i Deaf Aid.

Spørrekonkurransen "Hva vet du om Deaf Aid?" hadde stor oppsluttning og nesten halvparten av de som var med, kom fra Bergen Døvesenter. Hurra for Bergen, hvor også vinneren av konkuransen kom fra.  Iselin Hauge var en av fire som svarte riktig på alle spørsmålene. Gratulerer med seieren og med premien som var to bilder fra Kenya og 3 flakslodd.

05.10.2008    Etter å ha vært syk av malaria var endelig Maureen tilbake på skolen. Hun var fremdeles svak og lærerne fortalte at hun hadde mistet mye av undervisningen og lå langt bak de andre elevene. Men så ble hun borte fra skolen igjen og fadderkoordinatoren vår tok en tur hjem til henne, langt inne i Kiberaslummen. Der fant hun Maureen sittende utenfor det lille hjemmet sitt. Hun hadde feber og halsbettennelse. Foreldrene brydde seg ikke om å ta henne med til lege og var heller ikke så ivrige til å få henne på skolen. Foreldrene hadde sitt å stri med etter all volden og uroligheten i begynnelsen av året. Far forsøker så godt han kan å tjene nok til å holde liv i familien, men med en ny baby og økte priser på mat og husleie står utfordringene i kø. Livet har blitt vanskeligere og ansvaret for familien er tung.

Etter noen dager kom Mauren til Deaf Aid kontoret sammen med moren. Der fikk hun ny skoleuniform, sko og til og med tegnesaker og kosedyr gitt av noen i Norge. Smilet kom fram og Maureen gledet seg til å gå på skolen igjen og vise fram den fine nye skoleuniformen til alle de ande elevene i klassen. På det ene bildet holder hun sin nye lille 3 måneder gamle bror Nick i armene.Det skal så lite til sett med våre øyne, men du verden for en forskjell det gjør for vesle Maureen at noen bryr seg. 

03.10.2008   Ei ung jente, midt i tenårene, gleder seg til å bli ferdig med utdannelsen og til å begynne å jobbe. Tenk å få tjene egne penger og starte på det voksne livet. Drømmen om en kjæreste er der. Barn og et eget lite hus likeså. Livet og drømmene er framtiden.

Dette kunne vært beskrivelsen av en hvilken som helst ung jente i Norge, men dette gjelder ei døv jente langt ute på landsbygda i Kenya. Og historien ender ikke her. Når Marit traff henne og moren på Resurssenteret vårt i juli var hun syk. Hun hadde vært syk i lengre tid og orket ikke lenger å være på skolen, hvor mye hun enn ville. Marit har fulgt henne fra 2002 og så med en gang at hun ikke var frisk. Moren fortalte bekymret om alle symptomene datteren hennes hadde. Hun er mye plaget av sykdom selv og var i en fortvilt situasjon, også økonomisk. Vi bestemte der og da for å ta denne ungjenta med til legen. Desverre viste det seg at hun var alvorlig syk og diagnosen var HIV/AIDS. Framtidsdrømmene ble med ett byttet ut med fortvilelse, sorg og skam. Livet hennes lå plutselig i ruiner. Tårene renner hos mor. Alle er stille. Hva skal man si? Hvordan trøster man? 

Midt oppe i all fortvilelsen og sorgen er hun likevel heldig, ihvertfall heldigere enn så mange andre kenyanere og afrikanere. Hun har noen som bryr seg om henne. Hun har norsk fadder og er fanget opp av Deaf Aid.  Nå blir hun tatt med regelmessig til legen og får medisiner hver dag. Hun bor hjemme hos moren som gjør så godt hun kan for å gi henne et variert og næringsrikt kosthold. Riktig mat er viktig for at medisinene skal virke så godt som mulig. 

HIV/AIDS er en stor skam i Kenya og det blir ikke snakket om. Hver eneste dag er det begravelser i nabolaget, av noen de kjenner. Alle vet at de døde av AIDS, men det blir aldri nevnt. 

Vår unge jente ville ikke tilbake til internatskolen, der vill hun bli utstøtt og mobbet. Nå begynner medisinene å hjelpe og hun blir litt sterkere for hver dag. Kanskje kommer drømmene sakte tilbake?